Lille Maomai ble født med en sjelden svulst i nakken. Det skulle egentlig være en hyggelig begivenhet at et barn ble født, men nå ble det et levende mareritt. Landsbybeboerne se på Maomai som et monster.

I et land hvor mennesker med synlige fysiske lidelser ofte blir sett på som utskudd, var ikke Maomai velkommen.

I begynnelsen var svulsten på størrelsen med en golfball, men etter tre måneder var den like stor som hodet hennes. Foreldrene til Maomai forsøkte å skaffe hjelp til datteren, men det lokale sykehuset hadde ingen leger som kunne operere svulsten. De fikk høre om Africa Mercy via et familiemedlem som nylig hadde blitt operert ombord. Hun trodde kanskje at Maomai kunne få hjelp på skipet.

Moren tok derfor med seg Maomai og reiste til skipet. Helsepersonellet ombord på skipet så med en gang at dette var et alvorlig tilfelle, og de begynte å forberede Maomai til operasjon med en gang. Dessverre hadde svulsten gjort det vanskelig for henne å spise, og hun var derfor for underernært til å gjennomgå en operasjon. I stedet ble det satt i gang tiltak som skulle sikre at hun fikk i seg så mye mat at hun ble sterk nok til en operasjon. Det gikk derfor en måned til hun ble operert. Under den seks timer lange operasjonen ble den 375 gram tunge svulsten fjernet - den utgjorde da 15 prosent av kroppsvekten hennes.

Maomai ble på skipet i en måned etter operasjonen. I denne tiden fikk hun mat gjennom en sonde, slik at hun kunne legge på seg. Hun har hatt en flott utvikling, og er et godt eksempel på hva en gave til Mercy Ships kan utrette. Hadde det ikke vært for generøsiteten til mennesker som aldri hadde møtt henne, ville hun gått en usikker fremtid i møte.