Babyer født med misdannelser i Vest Afrika kan ofte få den verst tenkelige start på livet, og bli et offer for den vestafrikanske overtro hvor de som blir født med eller utvikler abnormiteter sees på som et tegn på en forbannelse.

Da Barbara ble født med en leppe-ganespalte, uttalte faren at hun var et "demonisk barn." Han beordret sin kone til å ta det lille spedbarnet i bushen, og forlate henne der for å dø. Barbaras modig mor, Aminata, nektet å forlate barnet sitt og gjøre som ektemannen krevde. Som et resultat ble hun kastet ut av huset hans og måtte flytte inn til sin søster. Og med lite penger og ingen mulighet for å kunne forsørge sin egen familie, ble Aminata tvunget til å måtte skille seg av med sine fire andre barn, og plassere dem hos andre slektninger.

På denne tiden var Barbara åtte måneder gammel. Barbaras vekt var drastisk lavt fordi hennes leppe-ganespalte hindret henne fra å få den ernæring hun så desperat trengte. Faktisk veide hun mindre enn fire kilo, mindre enn halvparten av hva andre babyer på hennes alder bør veie. For å gjøre vondt verre, fikk hun tuberkulose og ble plassert på en TB-program på et lokalt sykehus. Selvfølgelig var mangelen på økonomisk støtte siden mor og barn var blitt forlatt av barnets far, annen alvorlig hindring. Sterkt nedbrutt, hadde Aminata nådd sitt mørkeste, laveste punkt.

En dag møtte Aminata en kvinne som sa at Barbara ikke var et "demonisk barn." Hun sa også at Mercy Ships ville komme til Sierra Leone i løpet av få uker. Frivillige kirurger ombord på Africa Mercy kunne fikse barnets leppe-ganespalte - gratis! Desperat klamrer hun seg til dette håpet. Da Africa Mercy la til kai i Sierra Leone, tok Aminata Barbara med til en medisinsk screening om bord på skipet. Og gleden var selvsagt ubeskrivelig da Aminata fikk beskjed om at det ville være fullt ut mulig å kunne operere leppe-ganespalten. Men fordi barnet var under den akseptable vekten som var nødvendig for å gjennomføre et kirurgisk inngrep, ble hun plassert på et program for spedbarnsernæring. Dette programmet er spesielt lagt opp slik at det skal sikre at underernærte barn får riktig ernæring og at kroppen er i stand til å kunne oppta næringen som inntas. Aminita fikk gode instruksjoner for hvordan hun skulle mate Barbara, og hva slags mat hun trengte. Barbara ble nøye fulgt opp, med ukentlige konsultasjoner for å se at utviklingen ble best mulig.

Allerede den første uken hadde Barbara lagt på seg. Men hun mistet noe vekt den andre uken, noe som selvsagt førte til økt bekymring. Barbara hadde fått feber, og slet med å puste. Sykepleierne gav henne nesedråper for å åpne nesegangene, slik at det kunne bli lettere å puste.

Den tredje uken hadde hun lagt på seg noe, men fortsatt veide hun mindre enn det hun gjorde da programmet ble satt i gang. Det så ut til at Barbara ikke ville bli sterk nok til at det kirurgiske inngrepet kunne gjennomføres.

Legene var usikre på hva som var årsaken til at det gikk så sent, og lurte også på om hun også hadde et svakt hjerte, noe som ville medført at det ville bli betydelig vanskeligere å gjennomføre den nødvendige operasjonen.

Men med solid oppfølging og daglige konsultasjoner og omsorg fra sykepleierne om bord på Africa Mercy, begynte Barbara langsomt å legge på seg.

Etter tre måneder hadde Barbara lagt på seg så mye at legene mente en operasjon kunne gjennomføres. Hun ble lagt på operasjonsbordet, og spenningen var selvsagt stor. De frivillige kirurgene om bord gjorde et fantastisk arbeid, og klarte å reparere leppe-ganespalten til Barbara.

- Barbara er en mirakelbaby. Hun hadde en tøff tid mens hun var på diettprogrammet, men hun klarte det. Nå er leppe-ganespalten i orden, og hun vil gi masse glede i årene som kommer for hennes mor og familie, sa sykepleier Jessica King noen dager etter operasjonen, og hvor Barbara fremstod som en frisk og livlig baby. Aminata kjærlighet og oppofrende omsorg for Barbara er med andre ord blitt solid belønnet. Hennes lille datter kan være skjør, men hun har en sterk vilje til å overleve. Aminata selv var selvsagt henrykt.

- Jeg føler meg fin nå, sier Aminata, mens tårer triller nedover kinnene hennes.

- Jeg takker Gud for hva han har gjort for meg, sier hun.