Fem år gamle Namina var bare 18 måneder gammel da ansiktet hennes begynte å hovne opp. Til tross for at hun fikk daglig injeksjoner på et lokalt sykehus, så fortsatte vevet rundt Naminas kinn å løse seg opp, og det endte med at hun fikk et infisert hull i kinnet.

Dette skadelidende området med bakterier begynte på en aggressiv måte å utvikle seg og påvirke Naminas liv.

Moren, Wara, slet virkelig som følge av at hennes mann døde av sykdom. Nå arbeidet hun med å samle ved som hun selger for på den måten å kunne tjene penger for å brødfø sine syv barn.

I ren desperasjon kjørte Waras bror, mor og datter til sykehuset i Lungi, hvor Namina fikk plass på Aberdeenklinikken i Freetown. Dr. Sandra Lakos startet umiddelbart med regelmessig sårpleie. Langsomt stabiliserte situasjonen seg for Namina, men hullet å kinnet ble ikke leget.

I samme tidsrom ankret Africa Mercy i Freetown. En venninne av familien, Sandra, kjente flere av legene om bord på skipet. Hun hadde som liten vokst opp på hospitalskipet da foreldrenes hennes arbeidet om bord. Sandra ordet det slik at Namina kunne få den nødvendige hjelpen.

Gjennom en kompleks form for kirurgi ble det tatt en klaff med vev fra hodebunnen til Namina. Denne ble så trukket gjennom kinnet for å fylle hullet i ansiktet.

Takket være den dyktige kirurgen Gary Parker, og god pleie fra sykepleierne om bord, ble Namina helt frisk. Familien kunne reise fra skipet i visshet om en lysere fremtid for Namina.