Mange norske sykepleiere reiser til Africa Mercy for å jobbe ombord i korte eller lengre perioder. En av dem som er ombord for øyeblikket er Nina Rasmussen fra Oslo. Hun mønstret på da Africa Mercy var på feltoppdrag i Liberia i fjor, og ble siden med skipet til Benin.

Jeg jobber på den kirurgiske avdelingen der pasientene kommer etter operasjonen og blir til de kan dra hjem. Vi har pasienter fra et par måneder gamle babyer til folk over 70 år. Pasientene har hatt mange forskjellige typer operasjoner. Vi reparerer gane/leppe spaltning, brokk, VVF, brannskader og klubbføtter. Fjerner alle slags klumper og utvekster som folk har, særlig hvis de skaper pustebesvær. Så arbeidsdagen er veldig variert etter hva slags pasient man har, forteller hun.

Første gang Nina hørte om Mercy Ships var gjennom et TV program hun så da hun gikk på ungdomsskolen.

Kan huske fra jeg så TV programmet om Mercy Ships og Anastasis at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre. Har alltid hatt lyst til å reise og jobbe i u-land. Jeg utdannet meg som sykepleier fordi jeg da hadde muligheten til akkurat det.

Nina jobbet på Diakonhjemmet-sykehus i Oslo før hun reiste til Africa Mercy, og hun kan fortelle om en annerledes og utfordrende hverdag ombord:

Det er et helt annet liv her nede. Omfanget av skadene pasientene har er så mye større. Jeg ser ting jeg aldri hadde sett i Norge. Det er anderledes å jobbe i et internasjonalt miljø og snakke engelsk hele dagen. Når jeg snakker med pasientene må jeg bruke tolk. Det gjør jobben ekstra utfordrende. Ellers har vi mindre plass og materiale enn på sykehusene i Norge- så man må lære å være kreativ.

De fleste som jobber på sykehuset på Africa Mercy forteller om svært takknemlige pasienter, og Nina er intet unntak:

Pasientene er veldig takknemlige og kjekke å ha med å gjore. De har så mye liv og glede til tross for all sykdommen. Selv om de er nyopererte hopper de ut av sengen og danser og synger når det er gudstjeneste. Fordi alle pasientene er i et rom og sykepleieren alltid er der sammen med dem får vi lett et godt felleskap. Hvis vi har tid kan vi lære dem å strikke og hekle eller gjøre andre aktiviteter.

Nina forteller også at det gjør inntrykk med all nøden og fattigdommen de møter, og at dette fører til større takknemlighet over de en selv har.

Jeg ser hvor utrolig heldig jeg er som er oppvokst i Norge og setter mye mer pris på det jeg har.

(mai 2009)