Hawa skulle dø

Hawa var liten da svulsten begynte å vokse i munnen hennes. Selv om den var godartet, ble den livstruende.

̶  Jeg husker at jeg var redd, sier hun. På to år hadde svulsten vokst både innover og utover, og nå truet den livet hennes.

̶  Til slutt klarte jeg ikke å spise mer. Det var så vidt jeg klart å drikke. Det var vanskelig for meg å snakke.

Hawa var innendørs hele tiden. Hun gråt mye, og nektet å være med ut. – Jeg tenkte at jeg hadde ikke noe liv mer.

Svulsten bare fortsatte å vokse. Alle tenkte at jeg bare ventet på å dø.

Nytt håp om bord
Hawas far prøvde alt han kunne å finne noen som kunne hjelpe. Legene i Sierra Leone kunne ikke gjennomføre operasjonen Hawa trengte.

Faren fikk høre om Mercy Ships av en venn. Far og datter dro til «Anastasis» i 2005.

Legene som undersøkte Hawa, sa hun trenge operasjon umiddelbart.

– Alle rundt meg oppmuntret meg, forteller Hawa. Og tenker tilbake til tiden på sykehusskipet. De sa at jeg ikke måtte miste motet og ikke bekymre meg.
Nå var Hawa ikke redd mer. Hun begynte å tro at det kom til å gå bra.

Det var dr. Gary Parker som opererte Hawa. Han er ekspert på kjeve- og halsoperasjoner og har vært frivillig kirurg med Mercy Ships i over 30 år.

Hawa husker hvor glad faren var da han fikk se henne etter operasjonen. – Han ble så glad, sier hun. Han danset og takket Gud.
Da Hawa kom hjem, var det så vidt vennene hennes kjente henne igjen. Er det virkelig Hawa, sa de.

Operasjonen forandret livet hennes på flere måter. Faren ønsket at hun skulle bli sykepleier, og bidra til å redde liv. Hawas far rakk akkurat å være vitne til Hawas mirakel før han døde selv. Hans ønske ble hennes drøm, og hun bestemte seg for å studere sykepleie.

Stående applaus for Hawa
I 2011 besøkte Hawa «Africa Mercy» da sykehusskipet lå til kai i Freetown, Sierra Leone.
Om bord traff hun dr. Gary Parker igjen, og Hawa møtte landets president og visepresident, som var på omvisning. Dr. Gary viste frem et bilde av Hawa før operasjonen. Han trengte ikke noe etter-bilde. Hawa var der jo selv ̶ et levende bevis på et kirurgisk under.

Hawas nye liv
I dag er Hawa 23 år. Hun ser på Mercy Ships som et vendepunkt i livet. Etter at svulsten var fjernet, var det slutt på et liv i isolasjon. – Da jeg kom hjem, ville alle treffe meg. De ble så glade for å se meg, sier hun.

Hawa vet godt at det ikke bare var livskvaliteten som ble reddet. Det var selve livet.

– Jeg hadde ikke vært i live nå om jeg ikke hadde fått operasjon, sier hun. Jeg hadde vært død for lengst.

Nå studerer hun sykepleie. Noen ganger står hun opp midt på natten for å gjøre lekser og være klar til å ta buss til skolen klokka 5 om morgenen. Hun gjør sitt ytterste for å lykkes, slik at hun kan bidra til at andre mennesker blir friske.

– Mercy Ships inspirerte meg til å bli sykepleier, sier hun.

Hawa håper at hun en gang kan bli sykepleier med Mercy Ships, sammen med dr. Gary og andre som var med på å redde livet hennes.
Nylig fikk hun enda en anledning til å treffe kirurgen som opererte henne.

̶ Ḗn dag skal jeg fortelle andre mennesker og livet mitt – fra jeg var syk til jeg ble frisk. Dét drømmer jeg om å gjøre.

I mellomtiden er hun veldig glad for at «Global Mercy» er i Sierra Leone og gir livsforandrende operasjoner til flere som henne. Hawa tror det er mulig å få tilbake håpet igjen, selv når alt ser håpløst ut.

– Ingen som er syke må skamme seg, sier hun. De må tørre å stå frem, slik at de kan få hjelp. Hawa selv er et levende eksempel på at det nytter å håpe.

– Bare se på meg nå, sier hun.